Quantcast
Channel: Jaelis - hverdag, trening, kosthold
Viewing all articles
Browse latest Browse all 144

Endelig en ny start

0
0

Jeg har vært i tvil om å skrive dette innlegget, men det får briste eller bære, jeg må få det ut. Endelig er dagen her, dagen der jeg kan legge det mest krevende året mitt bak meg. Hvor skal jeg egentlig starte? Jeg kan begynne med å spørre deg, du som leser dette, har du noen gang opplevd at det kommer én person inn i livet ditt og denne personen ender opp med å bare ødelegge deg helt? Ja, det var vell egentlig det som skjedde, tror jeg, for jeg husker faktisk ikke hva som skjedde der og da. Tenk det, én person, som du har "kjent" i kanskje en uke, finner plutselig ut at ditt liv, det skal ødelegges, det skal legges i ruiner. Tro meg, hvis du noen gang leser dette, det har du klart, klapp på skulderen til deg.

 2014 var det året, året da alt skulle bli mye bedre. Jeg skulle gjøre ting jeg aldri hadde gjort før, være modigere, være flinkere og snillere med de rundt meg, jeg skulle bli et nytt og bedre menneske. Starten på 2014 var så fantastisk som det kunne bli, jeg hadde alle jeg trengte rundt meg og det var en god tid. Reiser, koselige kvelder og bare mye bra stort sett hver dag. Så kom høsten, som egentlig har vært en fin tid for meg hvert år, men nei, denne høsten skulle bli helt motsatt - jeg kan med hånden på hjertet si at høsten kommer aldri til å bli det samme, og vonde minner kommer alltid til å komme tilbake i denne perioden. Den måneden og månedene etter holdt på å ta livet av meg. Så ja, jeg ble en nytt menneske. Et menneske jeg aldri har sett maken til. Et menneske jeg aldri skulle bli.

Jeg ble ødelagt. Jeg ble sint, jeg falt fra hverandre og alle rundt meg falt fra hverandre, jeg ble syk, jeg ble redd. Jeg satt inne hele tiden, turte ikke gå ut, ble sint på alle rundt meg, jeg ville ikke mer, jeg klarte ikke mer.Det gikk ikke en eneste dag uten et par store panikkanfall, eller at jeg skrek eller ropte, eller at jeg tenkte på løsninger. Jeg spiste ikke, jeg snakket ikke, jeg lo ikke, jeg smilte ikke, jeg gjorde ingenting.Dagene, ukene og månedene gikk, men jeg sa ikke at jeg trengte hjelp. Helt til jeg knakk hjemme hos mamma og sa at jeg ikke klarer mer. Etter enda en måned fikk jeg hjelp. Bedre sent enn aldri, er det ikke det de sier? Jeg fikk iallefall den hjelpen jeg trengte, en person jeg kunne snakke med om hva som var skjedd, som ikke dømte meg eller ikke trodde på meg, en person som ville hjelpe meg. Denne personen, sammen med kjæresten min, familien min og bestevenninnen min har fått meg på beina igjen. Jeg klarer meg, men jeg kommer aldri til å bli bra igjen, jeg kommer aldri til å bli frisk, jeg kommer aldri til å bli meg selv igjen.

Var det virkelig verdt å ødelegge livet mitt så mye? Jeg håper du får den straffen du fortjener, ditt svin.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 144

Latest Images

Trending Articles


Blomst på kepaløk


Golf 3 "Lugger i ratt"


EMALJERT LITE VASKEFAT/BOLLE. CATHRINEHOLM ????


På valg til COOP


Fartssperre polaris ranger 570 eps


Våre vakreste grønnfarger


trenger hjelp fort skakkao :O


Leilighet til leie i Namsos (27.06.15)


Heklet teppe i bølgemønster.


Eplekjekk eplehekk!